Kjære lille Leon!
Denne måneden har det vært mange legebesøk, mange tårer, og den aller største forandringen siden sist er at vi har funnet ut at du har melkeproteinallergi. Derfor har du måtte gi slipp på yndlingsmaten din, prim, men det ble byttet ut med syltetøy (huff), så jeg tror ikke du har savnet det veldig. Jeg synes også du har begynt å bli god og rund igjen, så jeg håper det går riktig vei nå.
Godt med syltetøy!
Noe annet som har skjedd denne måneden er at du har begynt med å dunke hodet i ting. Med vilje. Aldri har jeg hørt om det før, men det er tydeligvis ikke bare vi som opplever det. Storesøster gjorde også det, men i andre situasjoner. Du gjør det når du blir sint eller sur fordi du ikke får viljen din… Ahem. Så det blir ofte et par hodesmell om dagen, men vi har funnet ut at det å overse det fungerer best, så vi håper du slutter med det ganske snart.
Relatert til hodedunking, så har du begynt å vise at du har en veldig stor vilje. Nå om dagene er det ofte brøl og hylskriking hvis du ikke får det slik du vil. Du lever opp til navnet ditt i alle fall! Og det å skifte bleie er skikkelig teit, så da er det om å gjøre å dra det ut så lenge som mulig, helst ved å turne rundt på stellebordet.
Etter mange måneder med noe som har føltes som monologer med deg, begynner det så vidt å gå framover med språk. Du har begynt å si «ha det» og vinker når folk drar, og kan nikke og riste på hodet til spørsmål. Som sist klarer du å fortelle at du vil se på TV, ha mat i kjøleskapet, eller gå ut, men nå er det mer tydelig at det er det du vil. I går da du hadde dunket storesøster i hodet og måtte si unnskyld, gikk du bort til henne, ga henne en klem på Leonvis og sa «ah-aa». Du vet hva nese, munn og ører er, og synes det er kjempegøy å trykke oss på nesen. Babyskritt, men det går framover 
Du har ikke vært så opptatt av sanger før, men nå synes du «Lille kattepus», «Lille Petter Edderkopp» og «Fem små apekatter lekte i noen trær» er moro å synge.
Nå som det endelig har blitt «åpen terassedør»-vær har du funnet din nye yndlingslek, nemlig å kaste hva enn du finner ned på plenen. Sist hentet vi opp en avokado, blyant, hundretusen leker og en lue. Tenker vi denne sommeren får kjørt oss litt… Dessuten er det også veldig gøy å klatre opp på lekestolen på storesøsters rom og slå av og på lyset. «Borte, titt tei» er også en slager som gjør at latter triller her i huset.
Akkurat nå teller vi ti tenner i munnen din, de nyeste en jeksel oppe og en hjørnetann nede 
Søteste søte!
Elsker deg søte gutten min! Du er så herlig og god — verdens beste!
Mange klemmer fra mamma.