Kjære lille Leon min!
Tenk at du nå er 10 måneder! Tiden går så fort, og vi har så mye å henge fingrene i her at dette brevet kommer en dag for sent. Du er helt turbo og skulle nok aller helst løpt rundt her og åpnet alle skuffer og skap. Du klarer fint å gå når du holder deg med én hånd nå, og du klarer også å stå alene i noen sekunder før du setter deg ned. Øvelse gjør mester, kjære gutten min, og du øver så mye du kan.
Du er også blitt flinkere til å leke selv, og da er favoritten (ennå) å banke ting mot hverandre for å få lyd. Det aller beste er hvis det er to ting som lager lyd hver for seg, og så lager ekstra lyd sammen. Hm. Du leker med ball, der du dytter ballen foran deg, og krabber etter. Og så kan du sitte og pusle med dine egne ting, som akkurat nå da du prøvde å få puttekassen på hodet ditt…
Puttekasse på hodet? Challenge accepted!
Bablingen din har begynt å ta av nå, for nå går det i «babababa» og «adadada» hele dagen. Ennå er det mye «AH!» når du vil ha oppmerksomhet eller «EH?!» når det er noe du spør om. På onsdag sa du til og med «mamma»! Vi satt alene og spiste middag mens pappa og Emeline hentet bilen vi skulle testkjøre, og du begynte å bli rimelig lei. «Buuuu-uuuuuu!» sutret du. Jeg var sliten etter jobb og må innrømme at jeg satt i min egen lille verden. «Uæææææææh, maaaa-maaaaa!» sa du plutselig. «JA?!» utbrøt jeg øyeblikkelig, før jeg bare måtte løfte deg opp og klemme deg, med kjøttsaus over alt. Smelt!
Det er også så moro at du skjønner så mye nå. Ord som «kom», «nei», jaaa», «mat», «se», «Leon», «gå», «hei», «Emeline», «mamma», «pappa», «drikke», «tørst», «vinke» skjønner du, og du er ikke vanskelig å be om å komme inn på badet for å pusse tenner, for det elsker du! Og det er bra for du har fem tenner, og to til på vei.
På matfronten går det veldig bra. Du spiser godt så vi slipper å bekymre oss mer for om du legger på deg nok. Pappa var på barseltreff med deg på torsdag, og da veide du 8530 gram og er nå 71,5 cm lang. Yndlingsmaten din er fullkornspaghetti med kjøttsaus og brødskive med prim. Nam nam!
Humoristisk er du også. Du tuller og skøyer med oss, og akkurat nå elsker du at jeg krabber rundt på gulvet med deg. Vi bytter mellom å krabbe etter hverandre, og du hviner av fryd. Herlige, herlige deg!
Leggingen går også bedre med, og du godtar nå å sove i egen seng… mesteparten av tiden. Siden vi leste bøker på senga til søstra di på denne tiden, har vi prøvd i flere måneder å lese til deg, men det har ikke vært helt vellykket. Du synes fremdeles det er mye mer moro å lukke boken og slå på den. Jaja, kanskje du vil like nattahistorier når du blir litt eldre. Ahem.
Jeg er så uendelig glad i deg, min lille Knerten!
Mange koseklemmer fra Mamma 