Kjære Emeline!
Den nye helten din er Bæbæ (Postmann Pat). Da vi var på ferie i Tyskland var det første du gjorde da du stod opp å gå bort på TVen, peke på den og si «Bæbæ!». Søta. Og selv om vi bare har to usle DVDer, er du like interessert når vi setter på en episode for n-te gang. I barnehagen var du med å lage Miss, og jeg kjente en klump i halsen da jeg fikk se bilde av deg som limte på pels på pusen.
Du begynner å prøver å si flere ord nå. Eller, for å si det på en annen måte: Du begynner å lage lyder som vi gjenkjenner og ligner på ordentlige ord. Det er blandt annet «mnan» (banan) og «mamæ» (navel), og som forrige måned, «Detter» (Petter, edderkopp). Så må jeg også nevne at du nå sier «mamma» med Oslo-dialekt. Selv om vi bor her og Mannen snakker relativt Oslosk, så har jeg liksom alltid tenkt at du også kommer til å snakke Harstad-dialekt.
Da vi kjørte til Tyskland satt du i baksetet og snakket for deg selv. Plutselig hørte jeg deg snakke litt, og så si «wæææh», etter å ha hørt litt etter merket jeg at det var i et mønster, så jeg snudde jeg for å se hva du holdt på med. Og tror du ikke du sang «Lille Petter Edderkopp» for deg selv? De første 5-6-7 tonene var faktisk riktige, og så hoppet du rett over til «hatt», som var «wæææh» mens du slo hendene mot hodet. S-U-P-E-R-S-Ø-T-T!
Fremdeles velger du med stor margin bøker over leker, noe som gjør at vi gjerne kjøper nye for vår egen del. Det er ikke like moro å lese de samme bøkene om igjen og om igjen, for vi tar ofte to-tre runder med alle bøkene hver dag…
Du har nå fått to jeksler, og er kjempeflink under tannpussen. Det tok bare ti måneder, men men
I Tyskland fant du på leker med bestemor, og det var så fint å se deg lage nye regler og hvordan lekene skulle lekes, mens du skrattlo og koste deg. Og tante virker som hun forguder deg. Om vi hadde bodd nærmere hadde vi nok hatt en fast barnevakt i henne, ja.
Selv om det var veldig spennende i begynnelsen når det var så mye nytt som skulle læres og mestres hver måned synes jeg det er utrolig deilig med denne tiden der vi bare kan nyte at du er du, og ikke bekymre oss for at du ikke har klart å rulle rundt, eller løfte hodet, eller hva det nå er som ikke går helt etter boken.
Elsker deg, søta! Lille snuppeknupp, solstråle, hjerteknuser