Når familiepraten går inn på de samme gamle diskusjonene tar jeg til digitale duppeditter og går inn i min egen verden.
For tiden har jeg blitt småhekta på spillet Tiny Wings til iPhone, mest fordi jeg vil bli bedre og minst like god som de andre jeg kjenner som spiller.
Ellers har jeg lekt meg mye med det nye kameraet mitt. Hittil har jeg ikke angret et sekund på valg av kamera, og jeg tror nok ikke jeg kommer til å gjøre det heller. Gleder meg til å dele bilder med dere, men må få lagt de over til en maskin først 
Emeline er for tiden ikke så blid, og det tærer på mammahjertet. Tror det er en blanding av de to jekslene hun får, at vi er på et fremmed sted sammen med mennesker hun ikke kjenner så godt, og at hun har skjønt at hun har en egen vilje og to bein å gå på. Hun skal absolutt gå selv, helst motsatt vei som oss voksne, og så skal hun opp på armen, og så skal hun ned og sitte på bakken, og så virker det som om hun ikke vet hva hun vil, og så blir hun frustrert, og så blir det mye snørr og tårer. Stakkars lille jenta. Det er ikke lett å væte lita, det skal være visst.
Det virker som det begynner å bli bedre nå. Heldigvis. Vi har til og med lekt i dag, og da har hun ledd så hun hikstet. Finnes det noe bedre lyd enn barnelatter?